Dette opplegget tar utgangspunkt
i temaet i gudstjenesten 3. mai 2026.
Det
ligger ikke ute lydfiler, både gjenfortelling av teksten, Jon Arild og Sander
sin preken, og Karin som brukte samme tekst som innstiflelsesord til nattverden
er grunnlagsmateriale.
Spørsmål til samtalen 6. mai
- 1.
Har noen opplevd seg på vandring bort fra Gud,
men at Jesus har kommet etter deg?
- 2.
Hva betyr Bibel, Fellesskapet, Nattverden og
Bønnene for deg? (Ap.gj. 2,42)
- 3.
Hvordan opplever du at hjertet brenner for Gud,
iver, glede eller noe annet?
-
Innledning:
Jesus
hadde tidligere sendt ut apostler to og to.
Han hadde også sendt ut sytti – minimum to og to, de hadde kommet
tilbake med glede over at det gode budskap fungerte, mennesker ble satt fri i
møte med Guds rikes kraft, kjærlighet og nåde.
Historien om Emmausvandrerne er annerledes, det er 1. påskedag på
ettermiddagen, og disse to er på vei bort fra historiens midtpunkt – den
oppstandne Jesus vil åpenbare seg for sine venner. Men Jesus slår følge med
dem, og gir dem et eget møte ved Guds Ord og nattverd.
Lukas
24,13-35
Les
teksten om Emmausvandrerne uten å tolke. Hvil i historien. Bare se for dere
historien slik den utspiller seg.
1.
Å være på vei bort fra fellesskapet i
Jesu nærvær
Disse to disiplene hadde vært sammen med Jesus, hørt han forkynne
om Guds rike, sett han helbrede mennesker og tilgi synd. Så ble alt snudd på
hodet, Jesus var død, og de trenger nå å bearbeide det som har skjedd. Samtalen
foregår på vei mot Emmaus.
Så skjer det: Den oppstandne Jesus slår følge - uten at de kjenner han
igjen. I kjent stil stiller han et spørsmål: «Hva er det dere går og snakker
om?»
Han slår følge med oss hvor enn vi går, selv om vi ikke alltid
gjenkjenner han. Jesus trenger seg i ikke på (Luk. 24,28), men er klar til å
høre våre ærlige refleksjoner.
Noen ganger kan vi føle at Gud er langt borte, men plutselig i et
øyeblikk, en hendelse, en sang, en setning, eller en tanke. Der var Jesus. Jesus! Du var jo nær hele
tiden! (Utdrag fra Karins innledning til nattverden)
2.
Nattverden som
et sted for åpenbaring (Luk. 24,30)
Nattverden, noe konkret i alt det usynlige.
Gjør dette så ofte dere kan, til minne om meg. Gud visste at vi trengte disse
konkrete rutinene, disse hellige handlingene. Det blir kveld, og de ber Jesus inn på et måltid.
«Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba
velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem.» … «Da ble øynene deres åpnet, og
de kjente ham. Så ble han usynlig for dem.» (Utdrag fra Karins innledning til nattverden)
3.
Brennende hjerter (Luk. 24,32)
Et
brennende hjerte er en positiv følelse av både iver (sterk lyst/ entusiasme) og
glede.
Iver
er viktig for oss alle som gjør noe for kirken, og da mener jeg oss alle.
Kristne som følger misjonsbefalingen, alle som deler / praktiserer troen i
hverdagen. Dette er fordi iver er som et drivstoff. Iver smitter, for eksempel om den du sitter
ved siden av følger veldig godt med å du ser at personen er interessert i det
som blir sagt vil du også bli ivrig etter hvert, om ikke med engang.
En mulig betydning for glede
er: En god tilstand i sjelen laget av Den Hellige Ånd, når vi merker at han er
nær oss. Fordi Gud er god. (Utdrag av
Sander sin del av preken 3. mai)