Dette opplegget til smågruppene tar utgangspunkt i preken ved Jon Arild Israelsen søndag 23. august 2026. Lydfil ligger her: Lydfil preken

Spørsmål til samtalen 26. august

• 1.        Har du opplevd at skuffelser over deg selv kan føre til over-tenking og selvsentrering?
• 2.        Har du kjent på skuffelser på menigheten, troen og Gud?
• 3.        Hvilke vitnesbyrd har vi om at vi kan bære våre skuffelser til Jesus?

Innledning:

Skuffelser i kan føre til at vi mister perspektivet på troen, vi kan også bli selv-sentrerte. Man kan nesten bli like egoistisk av å være skuffet som når vi faller i å bli stolte.

2. Timoteus 4,10

For Demas forlot meg, fordi han fikk kjærlighet til den nåværende verden, og reiste til Tessalonika…

Dette verset uttrykker flere lag av skuffelse, helt tydelig Paulus sine følelser, men vi aner at kanskje også Demas er skuffet.

1.        Skuffet over meg selv, eller menigheten, troen, og Gud

Skuffelse er en reell følelse. Noen skuffelser er ikke farlige, andre igjen berører oss dypere, og kan sette oss ut av funksjon for en periode. Da kan skuffelsene ta gleden fra oss.

I 2025 hadde Sentrumkirken 100-årsjubileum. Noen grafer viste menighetens oppturer og nedturer – nedturene viste at her i Sentrumkirken har vi også blitt skuffet.

Noen ganger kjenner vi på det vi kaller manglende bønnesvar.  Andre ganger kan vi kjenne på at ting ikke er i den orden, så perfekt det burde vært – også i menigheten.

2.         Å bære våre skuffelser til Jesus

Hebreerne 6,19-20a

Dette har vi som et anker for sjelen, et som er trygt og fast og når inn til det innerste, bak forhenget, der Jesus gikk inn som forløper for oss…

Romerne 12,2

Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.

VERDEN er ikke temaet i dette verset, men at vi blir FORVANDLET og FORNYET!

Matteus 11,28

Kom til meg, alle som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!

Jesus vet alt!  Også de delene av deg du ikke deler med andre – ja til og med de hemmelighetene om deg selv som du selv ikke kjenner.

Dette er vår ressurs! Å bære alt som vi strever med til Jesus er å legge inn i Guds kjærlighet, og bli omsluttet av NÅDEN!

3.        Gjenopprettelse og ny start

En annen person i Bibelen er Markus – han som ble nevnt i samme åndedrag som Demas. Det samme skjer for Markus som med Demas, men med motsatt utfall.

        Johannes med tilnavnet Markus forlater Paulus (Ap.gj. 13,13);

        Paulus og Barnabas blir uenige (konflikt) om Markus skal få følge med på nytt igjen, Barnabas skiller lag med Paulus og gir Markus en ny sjanse (Ap.gj. 15,37-39) B og M var søskenbarn (Kol. 4,10)

        Men mange, mange år senere skriver Paulus til Timoteus: «Ta Markus og ha ham med deg, for han er til stor hjelp for meg i tjenesten.»  (2. Tim. 4,11)

        Markus knyttes også nært til Peter «Markus min sønn» (1. Peter 5,13)

Tradisjonen sier at denne Markus er forfatter av Markusevangeliet.

Så Markus er faktisk et svært godt motstykke til Demas: Markus sviktet kanskje også på et tidspunkt, men hans svikt ble ikke slutten på historien.

Hvordan blir den endelige historien om våre skuffelser?

Dette opplegget til smågruppene tar utgangspunkt i andakter på sommeråpent 2. og 9. august.

Spørsmål til samtalen 12. august

• 1.        Hva er det med møtet med Jesus som gir deg ønske og vilje til å leve slik du gjør?
• 2.        Hva har det betydd for deg «å komme til omvendelse»? (Lukas 5,32)
• 3.        Har du noen opplevelse av et møte med Jesus der du opplevde deg sendt? (Jesaja 6,8)

Innledning:

Med utgangspunkt i kirkeårets tekster 2. og 9. august har jeg holdt to korte prekener om kallet på sommeråpent. 

1.        Tolleren Levi, og alle som er syndere, kalles til omvendelse

Lukas 5,27-32

Men Jesus svarte og sa til dem: Det er ikke de friske som trenger lege, men de som har ondt!  Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse. 

Tolleren Levi (senere apostelen Matteus) får et møte til omvendelse.  Fortellingen som starter med at Jesus så han (5,27) ender opp med en av Jesu programerklæringer.  Fariseerne så ikke noen som helst grunn til å omvende seg. Kan hende de var like pengekjære (1. Tim. 6,10) som tollerne. Denne fortellingen forteller oss at kallet til omvendelse er for alle som vil, og som ser at de trenger Jesus som sin venn.  Og – Jesus er tolleres og synderes venn (Matteus 11,19).

2.        Profeten Jesaja som kalles og sendes i et møte med Guds hellighet og herlighet

Jesaja 6,1-8

Da hørte jeg Herrens røst: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!

Profetene i Det Gamle Testamentet hadde sine, til dels voldsomme, møter med Gud. Når vi leser i Bibelen ser vi at tidspunkt for da Herren talte ofte er beskrevet.  Gud møter oss slik vi trenger det, ikke nødvendigvis på samme måte.  Men et kjennetegn for møtet med Gud er at vi blir møtt av Guds hellighet og herlighet, og at Guds kjærlighet begynner å lede oss videre.

3.        Gud som møter oss først

Jesaja 64,6-65,2

Jeg bød meg fram for dem som ikke spurte. Jeg var å finne for dem som ikke søkte meg. Jeg sa til et hedningefolk som ikke var kalt ved mitt navn: Se, her er jeg, her er jeg! 

• I slutten av sin bok kan Jesaja virke motløs fordi folket ikke har lyttet til hans profetord.  Guds svar er at HAN talte først, og Guds stemme til oss er: «Se, her er jeg, her er jeg!»

Dette opplegget tar utgangspunkt i andakt på Gøy på landet – sommeravslutning 14.juni 26. 

Om noen vil lytte til vårens prekener med overskriften Jesus gjør deg fri er lydfilene her.

Spørsmål til samtalen 17. juni

• 1.        Hvordan opplever du møtet med Jesus?
• 2.        Hva betyr det for deg personlig at «Gud har elsket verden» (Joh. 3,16-17)?
• 3.        Hva utfordrer deg – på hvilken måte må du omvende deg for å møte Jesus?
•  

Innledning:

Dagens ord er fire personers møte med Jesus.  På helt ulik måte ble alle fire satt FRI da de møtte Jesus.  Men først starten på Johannesprologen (Joh. 1,1-14)

Johannes 1,1-5, 12

I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.  Han var i begynnelsen hos Gud.  Alt er blitt til ved ham, og uten ham er ikke noe blitt til av alt som er blitt til.  I ham var liv, og livet var menneskenes lys.  Og lyset skinner i mørket, og mørket tok ikke imot det. …

Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.

1.        Nikodemus – en gammel mann må fødes på ny

Johannes 3,1-21

Jesus svarte og sa til ham: Sannelig, sannelig sier jeg deg: Uten at en blir født på ny, kan han ikke se Guds rike.

Det er Nikodemus denne gamle rådsherren som «kan alt» som får beskjeden om å bli født på ny.  Å tro er et liv i vandring med Gud – ingen kan si; «nå kan jeg det». Et liv i stadig fornyelse!

2.        Kvinnen som leter etter vann – og får tilbudet om livets vannkilde inne i seg

Johannes 4,1-26

Men den som drikker av det vannet jeg vil gi ham, skal aldri i evighet tørste, men det vannet jeg vil gi ham, blir i ham en kilde med vann som veller fram til evig liv.

Kvinnen er motsetningen til Nikodemus. Hun er kvinne, samaritaner, utstøtt av samaritanene sannsynligvis fordi livet hennes var alt annet enn perfekt, og hun kunne nesten ingenting om teologi.  Hun får en av de sterkeste innbydelsene om å bli fylt av Den Hellige Ånd. Livet forvandles fordi hun MØTER Jesus!

3.        På livets laveste punkt er Jesus uten fordømmelse

Johannes 8,1-11

Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!

Hun skulle egentlig møtt en rettferdig dom for sin synd, men Jesus er Guds kjærlighet og nåde åpenbart for oss. Alle gikk bort – ingen kunne kaste stein i Jesu nærvær.  I møtet med Jesus får kvinnen får full oppreising fra sin skam!

4.        Guds kjærlighet knuser stoltheten

Johannes 21,15-23

Han sier tredje gang til ham: Simon, Johannes’ sønn, har du meg kjær? Peter ble bedrøvet over at han den tredje gangen sa til ham: Har du meg kjær? Og han sier til ham: Herre, du vet alt, du vet at jeg har deg kjær. Jesus sier til ham: Fø mine får!

Tidlig på morgenen Langfredag hadde Peter bannet på at han ikke kjente Jesus.  Den stolte lederen som høyt hadde lovet å stå ved Jesu side gjennom alt – falt.  Men Guds kjærlighet bevist i Jesus reiste opp den ydmykede Peter – til ny etterfølgelse.

Johannes 3,16-17

For så har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.  For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved ham.

Dette opplegget tar utgangspunkt i Truls Lilands preken gudstjenesten 31. mai 2026. 

Preken 31. mai ligger ute som lydfil her.

Spørsmål til samtalen 3. juni

• 1.        Hvordan har du opplevd at det å høre om, lese om, samtale om Jesus fører til tro?
• 2.        Har du noen trosopplevelse av å gripe Jesus – og videre bli grepet av Jesus?
• 3.        Hvordan utfordrer det deg at det å gripe / bli grepet av Jesus ikke bare er en engangsopplevelse, men en stadig opplevelse gjennom hele           livet?

Innledning:

Dagens bibelhistorie står som en parentes i den lengre historien om Jesus som vekker opp synagogeforstanderen Jairus’ datter.  Men en annen kontekst er også faktumet at iht 3. Mos. 15,25 hadde ikke kvinnen lov til å være midt inne i folkemengden fordi hun var i følge loven uren.

Markus 5,25-34

1.        Å gripe Jesus

Markus 5,27

«Hun hadde hørt om Jesus, og kom nå bakfra i folkemengden og rørte ved kappen hans.»

Å høre, lese, og å snakke om Jesus skaper tro.  Troen skaper lengselen etter Jesu nærvær og inngripen i våre liv.  På samme måten vi lærte å kjenne Jesus først – vil han også lede oss videre.

2.        Å bli grepet av Jesus

Markus 5,34

«Han sa da til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå bort i fred, og vær helbredet fra din plage!»

Frelsen er i Kristus Jesus, Guds fred er en gave i Kristus Jesus, helbredelse og frigjørelse er ikke på grunn av vårt strev, men også en gave i Kristus Jesus.  Å være grepet av Jesus -  å vite at Han er den som bærer

3.        HELE livet

Fil. 3,13-14

Som fange i Roma (år 62) skriver den eldre Paulus om å gripe og bli grepet igjen og igjen og igjen.

«Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som ligger foran…»

Troen på Jesus får stadig nye treffpunkt med Jesus – stadig nye opplevelser som leder oss sammen med HAM om og om igjen.

Dette opplegget tar utgangspunkt i Truls Lilands preken gudstjenesten 10. mai 2026. 

Preken 10. mai ligger ute som lydfil her.

Spørsmål til samtalen 20. mai

1. Har noen en konkret opplevelse av Guds omsorg – at Gud tok vare på deg?
2. Hva betyr det for deg at Gud er med deg gjennom hele din livsvandring?
3. Hva innebærer det for din tro at Jesus sier: «Jeg er…» 

Innledning:

Salme 23 er et av de mest leste skriftstedene i Bibelen.  Jesus personifiserer Guds omsorg ved å vise den som en Menneskesønn blant mennesker.  Og når vi har lært Jesus å kjenne som menneske i evangeliene etter Matteus, Markus og Lukas, tar evangeliet etter Johannes oss et steg opp mot Gud, og uttalelsene der Jesus sier seg å være Guds Sønn (GUD) kommer tydeligere fram.

Salme 23

Les Salme 23 uten å tolke. Hvil i de litterære bildene. Se for dere Guds omsorg slik den blir beskrevet.

1.        Herren er min hyrde

Verbet “ER” er det mest brukte ordet i de fleste språk.  Når Gud blir beskrevet som «å være» i presens – «ER»,  kan vi begynne å forstå at Guds natur er å være nær – ALLTID!

2.        Om jeg enn skulle vandre … du dekker bord for meg

Så lenge vi lever i denne verden har vi ingen løfter i Bibelen om at livet skal være smertefritt.  På lik linje med alle mennesker vet vi at vi er blitt født, og at vi kommer til å dø.  Men Bibelen lover et nærvær av Gud gjennom alt.  Det endelige målet er ikke frelse og frihet her i livet, men den evige frelsen – for evig hos Gud!

3.        Jesus sier: «Jeg er…»

Refleksjoner vi kan gjøre oss – hva betyr hvert enkelt «jeg er-utsagn» for oss?

Joh. 6,35: Jeg er livets brød

Joh. 8,12: Jeg er verdens lys

Joh. 10,7-9: Jeg er døren

Joh. 10,11-16: Jeg er den gode hyrde

Joh. 11,25-27: Jeg er oppstandelsen og livet

Joh. 14,6: Jeg er veien, sannheten og livet

Joh 15,1-8: Jeg er det sanne vintre

Dette opplegget tar utgangspunkt i temaet i gudstjenesten 3. mai 2026. 

Det ligger ikke ute lydfiler, både gjenfortelling av teksten, Jon Arild og Sander sin preken, og Karin som brukte samme tekst som innstiflelsesord til nattverden er grunnlagsmateriale.

Spørsmål til samtalen 6. mai

1. Har noen opplevd seg på vandring bort fra Gud, men at Jesus har kommet etter deg?
2. Hva betyr Bibel, Fellesskapet, Nattverden og Bønnene for deg? (Ap.gj. 2,42)
3. Hvordan opplever du at hjertet brenner for Gud, iver, glede eller noe annet?

Innledning:

Jesus hadde tidligere sendt ut apostler to og to.  Han hadde også sendt ut sytti – minimum to og to, de hadde kommet tilbake med glede over at det gode budskap fungerte, mennesker ble satt fri i møte med Guds rikes kraft, kjærlighet og nåde.  Historien om Emmausvandrerne er annerledes, det er 1. påskedag på ettermiddagen, og disse to er på vei bort fra historiens midtpunkt – den oppstandne Jesus vil åpenbare seg for sine venner. Men Jesus slår følge med dem, og gir dem et eget møte ved Guds Ord og nattverd.

Lukas 24,13-35

Les teksten om Emmausvandrerne uten å tolke. Hvil i historien. Bare se for dere historien slik den utspiller seg.

1.        Å være på vei bort fra fellesskapet i Jesu nærvær

Disse to disiplene hadde vært sammen med Jesus, hørt han forkynne om Guds rike, sett han helbrede mennesker og tilgi synd. Så ble alt snudd på hodet, Jesus var død, og de trenger nå å bearbeide det som har skjedd. Samtalen foregår på vei mot Emmaus. 

Så skjer det: Den oppstandne Jesus slår følge - uten at de kjenner han igjen. I kjent stil stiller han et spørsmål: «Hva er det dere går og snakker om?» 

Han slår følge med oss hvor enn vi går, selv om vi ikke alltid gjenkjenner han. Jesus trenger seg i ikke på (Luk. 24,28), men er klar til å høre våre ærlige refleksjoner.

Noen ganger kan vi føle at Gud er langt borte, men plutselig i et øyeblikk, en hendelse, en sang, en setning, eller en tanke.  Der var Jesus. Jesus! Du var jo nær hele tiden! (Utdrag fra Karins innledning til nattverden)

2.        Nattverden som et sted for åpenbaring (Luk. 24,30)

Nattverden, noe konkret i alt det usynlige. Gjør dette så ofte dere kan, til minne om meg. Gud visste at vi trengte disse konkrete rutinene, disse hellige handlingene.  Det blir kveld, og de ber Jesus inn på et måltid.

«Og det skjedde da han satt til bords med dem, da tok han brødet, ba velsignelsesbønnen* og brøt det og ga dem.» … «Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham. Så ble han usynlig for dem.» (Utdrag fra Karins innledning til nattverden)

3.        Brennende hjerter (Luk. 24,32)

Et brennende hjerte er en positiv følelse av både iver (sterk lyst/ entusiasme) og glede.

Iver er viktig for oss alle som gjør noe for kirken, og da mener jeg oss alle. Kristne som følger misjonsbefalingen, alle som deler / praktiserer troen i hverdagen. Dette er fordi iver er som et drivstoff.  Iver smitter, for eksempel om den du sitter ved siden av følger veldig godt med å du ser at personen er interessert i det som blir sagt vil du også bli ivrig etter hvert, om ikke med engang. 

En mulig betydning for glede er: En god tilstand i sjelen laget av Den Hellige Ånd, når vi merker at han er nær oss.  Fordi Gud er god. (Utdrag av Sander sin del av preken 3. mai)

Hva som er et normalt kristenliv kan nok defineres på ulike måter, men i denne prekenserien tar vi utgangspunkt i hvordan noen viktige perspektiver knyttet til dette er beskrevet i Det nye testamentet. Dette kan forhåpentligvis utfordre og inspirere oss til å ta nye steg i tro og erfare mer av det Gud har for oss.

Denne prekenserien tar for seg det vi kan kalle kjernen i vår tro. Her vil grunnleggende og viktige bibelske tema bli belyst og drøftet. Tanken er ikke bare å tilegne seg dette som ren kunnskap, men også hva det innebærer å leve dette ut i praksis. Det er noen temaer som Bibelen fremholder som spesielt viktige og andre som er mer perifere. Det er noe av det vi ønsker å se nærmere på i denne serien.